Svømming og lykke på nesten som landet....

Dagen har vært fin. Svømmehall sammen med fjorten unger. Jeg hadde hovedansvar for en av dem. Vi to har snakket om svømming ganske lenge. Hva skal vi pakke i sekken. Hva er viktig å huske på? Vi dropper armringer.
Dette sa jeg ganske tidlig i forberedelse prosessen. Kanskje for to uker siden.
Buss til svømmehall. Stille opp på rekke. Svømmefolka sier det de skal si. Inn i garderobe. Av med klær. Alle klær. Ikke ta på badetøy før vi har dusja hele kroppen.
Jeg ser meg selv utenfra. Plutselig er jeg hun litt tjukke, voksne dama. Som sier
Alle må dusje før vi tar på badetøy.
Alle dusjer før de tar på badetøy. Vi kommer oss ut til bassenget. Jeg ser meg rundt. Jeg er den eneste voksne i badetøy. Du er den eneste med MS også . Og den eneste litt tjukke
Sier Frekke Bente.
Det barnet jeg har hovedansvar for ler og gleder seg til vi skal i vannet. Alle gleder seg til å hoppe i vannet. Jeg også. Iallfall litt.
- Det er nok iskaldt.
Hvisker redde Bente.
- Dessuten skulle du tatt med håndkle. Du er tross alt den eneste voksne med badetøy.
Jeg smiler til min følgesvenn.  Hiver meg fra bassengkanten, ned i vannet.

Nå?
Har jeg kjent på hvor utrolig godt jeg liker jobben min.
Idag har vært Glede- Entusiasme-Latter-Trygghet og alle gode ord.
Ingen har sagt LittTjukke eneste voksne i badetøy til meg.
Ingen sendte rare blikk  Ingen spurte hvorfor er du på grunna? Kan du ikke svømme.Til min følgesvenn . Som var helt uten armringer.
Alle koste seg med sitt. Og lo mot hverandre. Og alle var sammen i vannet.
På bussen hjem. Snakket vi om Neste gang i svømmehallen.
-Det er på mandag.
Sa jeg . Og kjente at jeg gleder meg.

Da jeg kom hjem syntes jeg det kjentes ut som vi bor på landet. Jeg tok noen bilder på vei inn.
Jeg hentet Frøya.
-Vi går ned til postkassa.
Sa jeg.
- Jeg kan fortelle om den fine dagen min.

Jeg kjenner at jammen har jeg det fint.