Syke menn og stram munn....

Dette var det eneste bildet jeg hadde av en legevakt.
Vi var ikke i Bodø igår. Vi var på Kristiansand legevakt.
GisleKjæreste følte seg dårlig i går morges.
Hvor har du vondt?
Spør jeg.
Og tenker at det passer dårlig. Vi har fri og søndag og sol.
Gisle peker og forklarer.
Jeg slutter å være irritert.
Jeg synes vi skal dra på legevakta.
Sier jeg.
Nei.
Sier min stoiske mann.
Og ligger i senga. På soverommet.
Hva har du spist?
Spør jeg.
Er du tørst? Føler du deg bedre?
Og har lyst til å si:
Jeg bestemmer at vi skal på legevakta.

Sånn går dagen.
Jeg er ut og inn på soverommet.
Ta deg en tur . Kanskje i hagen?
Sier Pasienten.
Jeg ser at det ikke er bedre.
Jeg synes det vanskelig å gå fra deg når du er syk.
Sier jeg.
Og tar meg en tur i hagen.

Pasienten er ikke noe bedre når jeg kommer hjem.
Jeg kjenner at jeg er litt stram rundt munnen nå.
Hva vet vel jeg? Jeg er ikke lege.
Jeg kjenner at HjerteInfarkt informasjonen legene har sendt ut. Har gjort jobben.
Etter ganske lenge med litt for stram munn. Drar vi på legevakta.
Den er full. Av syke unger. Folk med skadde ankler.
GisleKjæreste går i luka for å registrere seg.
Vi sklir umiddelbart frem først i køen.
Hva var det jeg sa.
Har jeg lyst til å rope. Vi skulle gått for  lenge siden.

Det gikk fint.
Ingen hjerteinfarkt.
Nye prøver idag.
Pasienten sover.
Jeg slapper helt av.
Ingen stram munn idag.
Bare lettet og rolig og snill munn.

Nå?
Har jeg bladd meg gjennom bildene fra NordTuren i fjor sommer.
Jeg kjenner meg takknemlig.
Vi har det jammen trygt og godt.