Fordommer...

Jeg ser på meg selv som ganske fordomsfri.
Jeg tenker at jeg er åpen for mennesker.
Jeg er opptatt av at forskjellighet er fint.
Jeg prøver å være nysgjerrig på det jeg ikke kjenner.

Jeg synes det er viktig å sette seg inn i hva de forskjellige partiene mener.
Vi lever i et demokrati.
Noen dør for å få lov til å yte sin mening.
Suppeprosjektet mitt har lært meg endel om fordommer.

Jeg var usikker på hvordan vi skulle komme komme i kontakt med dem som skulle få suppe.
Feil.
Det gikk av seg selv.
Jeg trodde alle skulle synes vi var Skikkelig Dumme.
Feil.
Vi fikk masse støttende tilrop.
Jeg trodde det skulle bli litt dyrt.
Feil.
En gryte med suppe koster i gjennomsnitt 120 kroner.

Da det begynte å bli Skikkelig kaldt begynte jeg å sende e-poster.
Har Kristiansand kommune en plan på hvor utenbys folk kan bo?
Hvis det er Is-Kaldt?
Når det er Is-Kaldt.
Noen svarte.
De fleste faktisk.
De eneste som ikke har gitt lyd.
Er Den Norske Kirke.
Jeg sendt e-post til den nye Biskopen.
Han er nok litt for opptatt med sitt eget hus.
Frelsesarmeen stiller med brødmat.
Og menn som jager tiggere ut av bua.
Og som forteller meg at tiggere lyver.
Jeg håper vi kan få et litt bedre samarbeid etterhvert.

En e-post sendte jeg ut bare for å være litt ekkel.
Jeg skrev til Vidar Kleppe.
Han representerer Demokratene.
Jeg tror jeg er uenig med alt han mener.
Jeg trodde iallfall det.
Jeg ba om penger til å sende hjem mine rumenske venner.
Du vil jo helst at de skal reise hjem.
Skriver jeg.
Nå har du anledning til å helt konkret hjelpe noen med penger til Diesel.
Så de kan reise hjem.
Jeg lo litt slemt i skjegget.
Og følte meg sikker på at Vidar ikke ville svare engang.
Vidar  sponset med 1000 kroner.
Da jeg forklarte at de allerede har reist. At diesel er betalt.
Sier jeg at de pengene han eventuelt gir.
Brukes til suppe til frosne folk.
Det er fint.
Sier Vidar.
Kanskje du kan dele med våre egne medmennesker også?
Sier Vidar.
Jeg skiller ikke mellom nasjonalitet.
Sier jeg.
Og føler meg bedre enn Vidar.
Det var det jeg trodde.
Sier Vidar. Med et smil.
Jeg kjenner at jeg har tatt feil.
Vidar er ikke sånn jeg trodde.
Jeg trodde han var slem.
Han er egentlig bare helt uenig med meg i mange saker.

Noen ganger må jeg se meg i speilet.
Og tenke at fordommer.
De skal jeg passe meg for.
De kan gjøre at jeg går glipp av fine overraskelser.